rostad.charlotte(at)gmail.com
+47 41173563

© Charlotte Rostad

http://charlotterostad.com/files/gimgs/th-14_14_artistspresent03.jpg
http://charlotterostad.com/files/gimgs/th-14_14_artistspresent02.jpg
http://charlotterostad.com/files/gimgs/th-14_14_artistspresent04.jpg
http://charlotterostad.com/files/gimgs/th-14_14_artistspresent01.jpg

The Artists Are Present, Group-show at Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK), Trondheim, 07.07 - 28.08, 2011
Tian Miller / Tore Reisch / Charlotte Rostad / Cathrine Ruud / Kristin Tårnes

Norsk tekst nedenfor.

The Artist is Present
Art historian Eva Furseth, Kunstkontoret AS

The title is a familiar phrase, seen on most invitations for openings of exhibition. And it is exactly at the vernissage, glass of wine in hand, one is given the chance to meet the artist behind the works on display. Here, the artist is typically dressed to the nines, with few visible traces of the effort behind their work – the creative process itself. It was, perhaps, not without cause that Christian and Oda Krohg would douse themselves in turpentine before their openings, to match their newly varnished paintings.

However, in this exhibition, the artists are present every day. For two whole months. The five young artists – with newly acquired exam papers from the master’s program at Kunstakademiet in Trondheim – have moved their ateliers to TSSK’s exhibition premises. The centre’s extensive glass windows give the audience excellent insight into their work. This is a very generous project. Often, many artists keep their distance from the audience, and visits to ateliers are often restricted to a small circle of friends, appreciators, and collectors.

This exclusivity, perhaps also the sense of looking over the artist’s shoulder, titillates one’s curiosity. The viewing window offers insight into some of today’s young and promising artists – the new generation. They work, develop their concepts, on the other side of the glass wall, and one is tempted to stop by TSSK to see if they have progressed – if anything new has happened recently. One is also permitted to enter the atelier to observe the process more closely.

We are not witnessing a reality-concept – there is no pretense nor artifice. The artists are not the centres of attention – neither is the finished work – it is the act of creating, the process of developing the work. The project casts aspersions on some well known myths of the artist, and puts the clichés about the artistic creative process to shame. The artists have simply united due to an honest ambition to create good art. This happens in our presence, as a visible part of city life like many other industries. One can view the project as an endeavor to return to the natural place artistic professions once had in society, but which was gradually lost through the process of autonomy which started in the mid 18th century.

There is a trend of young artists returning to society, and increasingly incorporating their art in that society. However, the road back is long, and the importance lies in finding acceptable passages. This exhibition at TSSK can be perceived as such an attempt. The five newly educated artists are also fortunate, since it is generally comparatively difficult to be accepted into the circle, to find openings towards the world, spectators, the market, towards those who can appreciate and assess. The approach beyond the traditional artistic scene is also a new situation with which few artists are experienced, and in this complex landscape it is easy to make mistakes. As such, this project aims to tread new ground.

Here, the artists have been given free reins, so how it will all pan out will only be known to those who stop by and look. In its way, the project offers us a new light in which to view ordinary, everyday things.

At the same time, the atelier project scratches at what the definition of an exhibition is, since we observe the act of creating rather than the finished works. Perhaps this project will stand as an allegory of TSSK with all its supplementary functions directed at the artist – which is currently under discussion.

Kunstneren er til stede
Kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS

Tittelen er en velkjent vending som pryder de fleste invitasjoner til utstillingsåpninger. Og det er nettopp under vernissasjene, med et glass vin i hånden, man får sjansen til å se utøveren av de arbeidene som vises. Kunstneren står da gjerne i finstasen, med få synlige spor som vitner om det arbeidet som er lagt ned, selve skaperprosessen. Det var kanskje ikke uten grunn at Christian og Oda Krohg pleide å stenke seg med terpentin før åpningen, i overensstemmelse med sine nyfernisserte malerier.

I denne utstillingen derimot, er kunstnerne til stede hver dag. I hele to måneder. De fem unge kunstnerne – med blodferske eksamenspapirer fra masterprogrammet ved Kunstakademiet i Trondheim – har nemlig flyttet atelierene sine til TSSKs utstillingslokaler. Senterets ekstensive glassvinduer gir publikum et godt innblikk i arbeidet deres. Dette er et meget sjenerøst prosjekt. Man er vant til at mange kunstnere heller holder stor avstand til publikum, og atelierbesøkene begrenses til en snever krets av de nærmeste vennene, kjennerne, samlerne.

Denne eksklusiviteten, kanskje også følelsen av å se kunstneren over skulderen, pirrer nysgjerrigheten. Tittevinduet tilbyr innsyn til noen av dagens unge og lovende kunstnere – til den nye generasjonen. De fem arbeider, utvikler sine konsepter på andre siden av glassveggen, og man blir fristet til å legge turen forbi TSSK for å se om de har kommet videre, om noe har skjedd siden sist. Det er også anledning til å stikke innom for å komme enda nærmere prosessen.

Det er ikke noe reality-konsept vi er vitne til, her finner vi verken posører eller iscenesettelser. Det er ikke kunstnerne som er i sentrum – ei heller det ferdige verket – men selve gjerningen, prosessen med å utvikle verkene. Prosjektet bryter ned noen velbrukte kunstnermyter, og gjør klisjeene om kunstens tilblivelsesprosess til skamme. Kunstnerne har rett og slett gått sammen om et ærlig ønske om å skape god kunst. Dette skjer i vårt åsyn, som en synlig del av bylivet på linje med en lang rekke andre næringsdrivende. Man kan se på prosjektet som en søken tilbake til den naturlige plassen kunstnervirket en gang har hatt i samfunnet, men gradvis mistet i løpet av autonomiseringsprosessen som startet allerede medio 1700.

Det er en økende trend med unge kunstnerne som beveger seg tilbake til samfunnet, og i større grad inkorporer kunsten i samfunnet. Men veien tilbake er lang, så det gjelder å finne farbare passasjer. Denne utstillingen i TSSK kan anses som en slikt veisøk. De fem nyutdannede er dessuten heldige, for det er generelt meget vanskelig å få en fot innenfor det gode selskap, i hele tatt finne åpninger mot verden, mot betraktere, markedet, mot de som kan verdsette og vurdere. Også tilnærmingen utover det tradisjonelle kunstscenen, mot næringslivet er en ny situasjon som få kunstnere er skolerte i, og det er lett å trå feil i dette komplekse landskapet. I så måte fungerer prosjektet som et testområde.

Her har kunstnerne fått frie hender, så hvordan det hele utfolder seg, det vet bare de som stanser opp og ser. Prosjektet tilbyr oss på sett og vis nye måter å se hverdagstingene på.

Samtidig pirker atelier-prosjektet ved hva som er definisjonen på et utstillingslokale, for her møter vi utøvelse snarere enn ferdige arbeider. Kanskje kan prosjektet stå som en allegori over TSSK med alle sine kunstnerrettede tilleggsfunksjoner – som for tiden er under diskusjon.